Lesja kommune er kommet i et skikkelig økonomisk uføre. Allerede
i årets budsjett må vi redusere pengebruken på drift så mye at det vil gå ut
over både tjenestestruktur og kvalitet på tjenestene – dersom vi ikke foretar grep
på annen vis som virker over tid. Samme øvelsen vil vi måtte gjøre i flere år
fremover. Innføring av eiendomsskatt er uunngåelig men dette alene er slett
ikke nok til å dekke våre økonomiske forpliktelser. Hovedårsaken til uføret er
alt for stort låneopptak til bygging av ny sjukeheim og helsehus, uten at man
samtidig fant inndekning – altså hvordan skal vi betale pengene tilbake. Målet
må være å finne løsninger som i størst mulig grad skjermer barn og eldre og
sikrer nærhet til barnehage, skole og eldreomsorg, samtidig som plan- og
næringsutviklingsarbeidet må fortsette. Hvordan vi for øvrig organiserer
kommunen vår bør være underordnet.
Nå må det foretas tøffe prioriteringer og valg som de
færreste har sett for seg. Både forhenværende og nåværende rådmann og
økonomisjef i Lesja kommune skal ha ros for at de på alle måter forsøkte å
synliggjøre for politikerne, konsekvensene av de enorme låneopptakene – men til
ingen nytte. Lesja Høyre stemte imot vedtaket om bygging av sjukeheim og
helsehus. Ikke fordi vi var og er imot ny sjukeheim – den trengs - men fordi
vedtaket ble gjort uten å se det i budsjettsammenheng slik at vi fikk foreta de
tøffe valgene vi nå står overfor som en del av vedtaket. Vi var imot pengebruk
på eget helsehus som vi mener burde etableres i samarbeid med Dovre, slik at
det også innen overskuelig fremtid ville bli rom for bygging av omsorgsboliger
i tråd med eldrerådets ønske – og ikke minst i tråd med nasjonale føringer.
Gjennom mine tre perioder som Lesja-politiker har det vært
sagt fra administrasjonen hvert eneste år ved budsjettbehandling at vi har alt
for høyt driftsnivå. Lesja er på mange måter et mini-Norge som kan peke frem
mot de utfordringer Norge som nasjon står overfor hvis vi ikke endrer kurs i
tide. Lesja sine kraftinntekter har satt oss i en privilegert situasjon som
dessverre også har blitt en sovepute. Folketallet har stupt til under 2000 og
med det reduseres både statlig rammetilskudd (som gis per innbygger) og
skatteinntektene. Sistnevnte påvirkes også av at andelen eldre i befolkningen
øker.
Kommunereformen er ikke initiert for moro men av ren
nødvendighet. For å sikre at mest mulig ressursbruk går til tjenesteproduksjon
for folket og minst mulig til administrasjon. Tjenesteproduksjon og administrasjon
av denne er snart på alle tjenesteområder underlagt interkommunalt samarbeid,
slik at det blir rent kunstig å opprettholde – og betale for – egen
administrasjon. Vi opererer uansett allerede som vi er «slått sammen» - men
siden politisk nivå ikke er slått sammen har vi i Lesja ikke styring på
tjenestene vi har ansvar for. Dette har man innsett i mange kommuner rundt i
Norge men dessverre ingen steder der det trengtes aller mest – i Innlandets
kommuner.
Lesja og Dovre er blant de kommuner som med hhv. 2000 og
2800 innbyggere har størst behov for endring slik at kommunegrense,
administrasjon og politisk nivå blir i tråd med oppgaver og tjenesteproduksjon.
Det ligger fortsatt en mulighet for å innhente statlige incentiver for
sammenslåing med tilførsel av både engangsbeløp på 25 mill. kr. og
opprettholdelse av dagens statlige overføringer i 15 år, hvoretter det over 5
år balanseres mot nye inntektskriterier, gjeldende for den nye kommunen. For
Lesja Høyre er det viktig å fortsatt ha både skole og eldreinstitusjon på Lesja
og Lesjaskog og mindre viktig hvor dette administreres fra.
Lesja Høyre vil i tillegg til kommunesammenslåing, foreslå
en gjennomgang av kommunale tjenester mtp. å legge ut på privat anbud.
Vaktmester- og renholdstjenester er opplagte områder. Slik vil vi få mer
forutsigbare kostnader på tjenesten og slippe personalansvar og
pensjonsforpliktelser – noe som utgjør en vesentlig del av kommunens utgifter.
Likeså vil vi kunne skalere etter behov. Det er ikke en kommunal primæroppgave
å sitte på og forvalte så mye eiendom som Lesja kommune gjør. Vi bør vurdere salg
på flere eiendommer, noe som i neste tur vil redusere behovet for vaktmester-
og renholdstjenester og andre kostnader på drift og vedlikehold. Å vurdere alle
ikke-lovpålagte tjenester og stillinger er en plikt, ikke lenger et valg vi
har. Å redusere fra tre til to eller én sektorsjef, er også nødvendig. Og slik
kan vi fortsette med innsparingstiltak år etter år som gjør Lesja kommune til
en skygge av seg selv. I stedet for å gjøre fremtidsretta grep som vil sette
oss i en situasjon der vi kan konsentrere oss om den utviklingen vi så sårt trenger!
Det viktigste vi som politikere i Lesja kommune kan bidra
med, er å vise ansvarlighet, være nøkternt realistiske i saken, hvordan og hvor
dette kommuniseres. Det er mange flere ubehagelige men dessverre helt
nødvendige spørsmål å se i øynene for oss som bor i Lesja kommune. Realitetene
kan ikke lenger feies under teppet, og det er og blir politikernes og
kommuneadministrasjonens oppgave og ansvar å gi innbyggerne i Lesja den
informasjonen vi har og å beskrive fakta. Likeså er det vår oppgave å gjøre noe
nå mens vi selv kan bestemme hvilke grep som passer for oss, fremfor å sette
oss i en ny håpløs situasjon der vi administreres av staten. Ikke minst bør vi
kjenne på ansvaret for å skape positive holdninger til det nødvendige
omstillingsarbeidet som ligger foran oss.
Det er ingen dyd å inngi folk urealistiske fremtidsutsikter
og fortelle dem i ett sett at ”vi har så mye flott natur vi kan leve av og så
mange flotte og dyktige mennesker her” og at «vi har tusen
innsparingsmuligheter» – det siste er ikke riktig lenger, med mindre vi skal
senke kvaliteten på tjenester drastisk og sentralisere tjenestene. Men vi har
noen muligheter som monner – og dem bør vi benytte oss av nå mens muligheten
fortsatt er der.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar