tirsdag 17. april 2018

Hjerkinn – Fylkesmannens skoleeksempel på «lokal aksept for og forankring vernet»

Involvering av lokalsamfunnet - et av mange møter!

I Nationen 17.april 2018 uttrykker seniorforskerne Dagmar Hagen og Bjørn Petter Kaltenborn i NINA, sin indignasjon over det de kaller «omkamper fra lokale særinteresser» i verneplanprosessen for nedlagte Hjerkinn skytefelt. Det er spesielt å oppleve forskingsinstitusjonens politiske prosedering, både i brevform og i media. NINA har bidratt i prosessen med sin naturfaglige kunnskap, hvilket er og blir deres oppgave og rolle. Politikernes rolle er å fatte beslutninger på et bredt kunnskapsgrunnlag – noe som også favner behovs- og konsekvensutredninger for andre samfunnsinteresser, f.eks. landbruk, reiseliv og turisme.  

Skytefeltet ble etablert i 1923 og etter nesten 100 år med massiv militær aktivitet i området – noe  både villrein og lokalsamfunn har tilpasset seg og sine behov etter – skal Kongen i statsråd vedta verneplanen for området. Det klinger dårlig fra et politisk ståsted – nesten uansett hvilket parti vi tilhører – å overkjøre et lokalsamfunn i den grad man ville gjort dersom man hadde fjernet absolutt all infrastruktur fra området.

Da Fylkesmannen i Oppland startet verneplanprosessen for snart 5 år siden, var det enorme sprik mellom synspunktene til fylkesmannen og lokalbefolkningen på hva innholdet i verneplanen skulle være. Fylkesmannen var pålagt å ta utgangspunkt i strengeste vernealternativet – dvs totalfjerning av all infrastruktur og etablering av nasjonalpark for hele området. Lokalbefolkningen i Dovre og Lesja på sin side ønsket landskapsvernområde og bevaring av alle veier. Etter 100 år der man har innrettet sitt liv og virke etter områdets fasiliteter, ville det være sterkt ødeleggende for særlig næringslivet, dersom man la helt området under strengeste vernet.

I 2015 meddelte statssekretær Lars Andreas Lunde i brev til fylkesmannen at regjeringen også ønsket et verneplanalternativ utredet der deler av veinettet var bevart. Dette etter innspill fra et samlet lokalmiljø – beitelag, reiselivsnæring og lokalpolitikere. Landbruket trenger adkomstmuligheter til området for tilsyn med beitedyra, ikke minst pga rovviltutfordringer – dyrevelferd og arbeidsmiljø vil i motsatt fall være truet. Reiselivet og turismen trenger bruksområder – om enn de innskrenkes kraftig til ytre deler av planområdet, lengst mot E6.  

Etter en mangeårig, svært ressurskrevende prosess med bred involvering av ulike interesser – og sterke følelser i sving – og utallige møter mellom ulike interesser, la Fylkesmannen frem sin innstilling til verneplan i juli 2017. Store deler er i denne omfattet av nasjonalpark – men Fylkesmannen har også tatt hensyn til lokale behov og på en forbilledlig måte imøtekommet disse med bevaring av noen få men svært viktige veier – ihht fagrapportene på landbruk og reiseliv. Det var spesielt å oppleve den lettelse og glede som hersket overalt – til tross for at ingen fikk i nærheten av det man i utgangspunktet hadde ytret behov for. Fylkesmannen har gjennom en grundig prosess klart kunststykket å skape «lokal forankring og aksept for vernet» - en drømmesituasjon for enhver politiker. Blott ved å vise respekt for lokalbefolkningen og forståelse for jobben sin med å balansere alle interesser - og ikke stemple alt annet enn naturverninteresser som «lokale særinteresser».  Vi opplever NINA’s begrepsbruk og politiske intervenering i saken som utidig og svekkende for troverdigheten som politisk uavhengig kunnskapsleverandør på sitt fagområde.

Fylkesmannen er regjeringens forlengede arm. I Jeløya-plattformen står det: (Regjeringen vil…» "vurdere supplering av nasjonalparkplanen. Lokal medvirkning og aksept er en forutsetning for opprettelse av nye nasjonalparker".  Man kan som fagperson gjerne mene at ens eget fagfelt ikke er tilstrekkelig vektlagt – vi synes dog det er spesielt at NINA fremholder dette, tatt i betraktning den store nasjonalparkutvidelsen. Fylkesmannens rolle er å balansere ulike behov i en verneplan og innhente bredt kunnskapsgrunnlag – det er gjort på en forbilledlig måte i innstillingen som kom i fjor.

Bengt Fasteraune, ordfører i Dovre (Sp)
Mariann Skotte, ordfører i Lesja (Sp)
Hanne Alstrup Velure, Leder i Utmarkskommunenes Landssammenslutning (USS) og Sentralstyremedlem i Høyre