Lesja – eiendomsskatt, privatisering og sånt!

Det er tøffe tider om dagen i Lesja. Vi har nok en utfordring med at vi i mange år er blitt fortalt av administrasjonen at vi driver for dyrt og at driftsnivået må ned – det har blitt ropt «ulv, ulv» for mange ganger. Da det virkelig var nødvendig å lytte til administrasjonen, gjorde man det nemlig ikke. For Lesja er det ikke bare å fortsette som før med litt kutt her og der, denne gangen er det nødvendig å ta grep som monner og å tenke nytt når det gjelder bruken av både folks skattepenger og rammeinntektene fra staten. Sistnevnte er ikke slik noen ønsker å gi inntrykk av redusert pga. regjeringen, tvert imot – de er økt merkbart pr. innbygger men redusert pga folketallet har fallet i rekordfart til 1999 innbyggere.

Samfunnsforskerne fastslår at kommuner med under 3000 innbyggere ikke kan drive bærekraftig. Det skal være en sunn balanse mellom innbyggertall og ressursbruken på politisk og administrativ organisering. Naturligvis er det en nedre grense for hvor liten en kommune kan være for å ha råd å drifte et slikt apparat. Med under 2000 innbyggere i Lesja og i tillegg en stor andel eldre, er vi kommet godt under grensen for balanse mellom inntekter og utgifter til drift. Hadde det ikke vært for inntektene fra vannkraft, utbyggingsavtaler på hyttebygging og den anselige delen av verdiskapingen i privat næring som hyttefolket i Lesja står for, var vi for lengst kommet dit vi nå er. Investeringen i ny sjukeheim og eget helsehus var dråpen som fikk begeret til å flyte over nå – et beger som uansett hadde flytt over med tid og stund dersom vi ikke hadde tatt grep for å snu utviklingen.

De fleste skjønner at det må være en sunn balanse mellom privat og offentlig sektor. Uten skatteinntekter fra privat sektor blir det ikke ressurser til å drive offentlig sektor. Et litt enkelt bilde på dette: Når en offentlig ansatt betaler inn eksempelvis 30 av tjente 100 kr. i skatt, kan dette ikke i neste tur betale han/hennes egen lønn på 100 kr. Det må friske skattepenger fra privat næring inn for å dekke resten. I Lesja har vi – som i mange andre småkommuner – markant ubalanse mellom sektorene.

Eiendomsskatt kan på ingen måte løse utfordringene alene. Vi kan være tvunget til å innføre eiendomsskatt nå siden det etter hvert er blitt et «must» at eiendomsskatt må innføres i alle kommuner for å dekke et for høyt driftsnivå. Man må imidlertid aldri glemme at høyere skattetrykk gir mindre kjøpekraft og derfor i neste tur kan gå ut over verdiskapingen i privat sektor, og dermed skatteinntekter fra disse. Det er noe som heter «å sage greinen over man sitter på». I Lesja har vi de siste 12 årene hatt utbyggingsavtaler. Ved alt salg av hytte/hyttetomt inngår regulanten (utbyggeren) avtale med kommunen der det innbetales et betydelig engangsbeløp til kommunen som settes på «grønne fond» til bruk ved utbygging av annen infrastruktur enn vann, kloakk og veg. I tillegg skal alle hytteeiere være medlem av en velforening og innbetale årlig avgift til drifting av infrastruktur. Inntektene fra dette systemet er geografisk øremerkede. Utbyggingsavtalene ble innført som et alternativ til eiendomsskatt for å sikre at kommunen fikk inntekter til å utvikle infrastrukturen i hytteområdene i Lesja og slik at dette kom hyttefolket direkte til gode.

Privatisering av visse kommunale tjenester har noe for seg, jfr. balansen mellom privat og kommunal sektor som jeg skrev om over. Alle politikerne snakker om å selge ut av de kommunale eiendommer. Og det er på tide – det er ingen primæroppgave for en kommune å drifte en stor eiendomsportefølje. Det står sannsynligvis ikke kjøpere i kø på disse eiendommene, men dersom så var tilfelle ville det bety stor reduksjon i behovet for bl.a. vaktmester- og renholdstjenester. Ved kjøp av slike tjenester fra privat utbyder vil kommunen kunne skalere etter behov. Dessuten er lovverket etter hvert slik at det uansett må hentes inn sertifiserte fagfolk på alt som skal gjøres utenom tilsyn. Det er en grunn for at mange større kommuner for lengst har lagt en rekke tjenester ut på anbud. Lesja må tenke nytt!

I 2030 sier SSB at Lesja har 1882 innbyggere. De senere årene har folketallet gått enda raskere ned enn SSB fremskriver. Det bør være klart for en hver at det må tas grep raskt for å få arbeidsro og fokus på utvikling, fremfor evig fokus på innsparing og utrygghet for innbyggerne på hva som er det neste som må legges ned. Det er grunnen for at kommunesammenslåing er den mest nærliggende løsning. Da reduserer man to politiske og administrative apparater for 2000 og 2600 innbyggere til ett for 4600, fremfor å redusere i de operative tjenestene til barn og eldre – det er disse som betyr noe for folk. Tross alt er det for folket i kommunen vi skal drive kommune – og da skal vi få mest mulig ut av skattekronene som betales inn!