LESJA – og den lammende unnfallenheten!

Kommunestyret i Lesja hadde 13.juni oppe sak om strukturendring. Intet møte har jeg grudd meg mer til i mine 12 år som politiker. Vel var jeg nervøs etter vedtaket vi gjorde i 2017 med investering basert på 110 mill. kr. kommunalt lån – uten å samtidig finne inndekning. Lesja gikk rett i luksusfellen. Jeg har vært sint mange ganger siste året fordi lokaldemokratiet og selvråderetten som jeg kjemper så hardt for og forsvarer, har spilt fallitt. Kommuneloven bør endres slik at så store investeringer vi har gjort uten å finne inndekning, ikke blir lov – rett og slett at det lages en kontrollordning som sikrer at politikerne ikke kan sette seg selv og ikke minst folket sjakkmatt slik vi faktisk er nå.

Torsdagens kommunestyremøte der vi skulle behandle sak om strukturendringer viste en lammende unnfallenhet i kommunestyret – realiteten er at man utsetter alt til etter valget. Ingen strukturendringer ble vedtatt, bare utredning av en rekke små enkelttiltak som ikke på noen måte får økonomien i balanse. Selv nå, fristes noen til å gi uttrykk for at «det ordner seg nok», «vi har jo frisk luft, fin natur og kjærleik». Og krydrer det med rørende omsorg for barna som kan bli sendt ut på en lang bussreise hver dag fordi vi må velge om en skole eller ungdomsskole skal legges ned. Eller en barnehage. Eller eldresenter. Jeg er skikkelig redd nå. Jeg har snakket med nok mennesker her, både foreldre til barn og med eldre til å skjønne hva det gjør med folk å være nervøse for fremtiden og nærtilbudet på skole og eldreomsorg. Det er frustrasjon. Forleden sa ei ung mor som for ikke lenge siden flyttet hit, til meg at aldri hadde hun trodd at hun skulle trenge å bekymre seg slik hun gjør nå for at skolen på Lesjaskog skal forsvinne.

Lesja Høyre har aldri vært imot å investere i ny sjukeheim. Men vi stemte imot å bygge dette og samtidig helsehus - samtidig som vi også trenger omsorgsboliger slik både de eldre og fagfolk sier vi trenger – uten å finne inndekning, utenom budsjett og økonomiplan. Har man ikke råd til å bygge/etablere/drifte noe alene, så må man søke samarbeid med andre om å bygge/etablere/drifte. Det trengtes ikke kalkulator for å regne ut at vi ville komme dit vi er nå i ettertid. De tøffe valgene har bare så vidt begynt. Eiendomsskatt er den store våte drømmen for noen og det har nærmest vært fremstilt som svaret på veien ut av alt økonomisk uføre. Slik er det ikke – økning med 1 promille/år til maks 4 promille gjør ingen sommer – det får ikke de svarte skyene til å forsvinne. Lesja Høgre mener eiendomsskatt er en usosial skatt som rammer uansett betalingsevne. Vi ønsker jo at folk skal ha egen bolig – da er det ikke lurt å straffe huseierne med å betale skatt på hus de har kjøpt for penger som de allerede har betalt skatt av en gang. Vi vil derfor dersom det innføres eiendomsskatt foreslå et bunnfradrag på 1 mill. kr – dvs man betaler ikke av første million på verditaksten – dette for å skjerme eldre, enslige og unge barnefamilier. 

Vi bor i en langstrakt bygd med 3 mil mellom våre to funksjonssentre, og ca. 45 km å reise for den som bor ytterst i bygda til det fjerneste senter. Skal vi mene noe med nærhet til tjenester for alle i bygda så er det ikke snakk om å legge ned skole eller eldresenter på Lesjaskog. Det kan ikke være automatikk i at ved en sammenslåing av det ene eller det andre, så skal Lesjaskog legges ned. Det er utviklingspotensial vest i bygda. Vi er heller ikke villige til å legge ned eller redusere eldreomsorgen på Lesjaskog. Her må vi lytte til både de eldre selv og de mange som har ytt dugnadsinnsats for å få til Eldres på Lesjaskog. Å fjerne det lille vi har igjen – barnehage, skole og eldresenter er å trekke pluggen ut av lokalsamfunnet!

Strukturendring betyr varig endring i lokalisering og organisering. Det kan man gjøre på ulike måter. Lesja Høyre mener en grunnleggende endring i administrasjon og politisk ledelse er der vi bør sette inn. Det er de dagligdagse tjenester som betyr noe, ikke administrative kontortjenester og andre tjenester vi trenger bare en gang iblant og som i stadig større grad digitaliseres.

Tanken på kommunesammenslåing tror jeg har modnet hos mange. I forrige eierskapsmelding skrives det at vi har 45 formelle interkommunale samarbeidsavtaler, 60 med de uformelle, og flere er det blitt siden. Stadig legger vi flere tjenester sammen med nabokommunen(e) – det blir rent kunstig å være egen kommune. Ikke minst har vi ikke lenger styring på de tjenester vi har ansvar for, verken kvalitet eller økonomi. Kommunereformen fortsetter og senest i nå i juni var kommunalministeren i media og ytret at kommuner med under 3000 innbyggere ikke er bærekraftige. Det fastslår forskerne. De kan ikke yte den tjenesteproduksjonen alene som de plikter. Lesja er et lysende eksempel! Samarbeid kan jo være bra til en viss grense. Men når vi stort sett jobber sammen om nesten alle tjenester men fortsatt har to kommunehus, to administrasjoner, to kommunestyrer, to formannskap og to sett med hovedutvalg osv osv – da er det på tide å gjøre noe slik at det blir samsvar mellom tjenesteproduksjon og politisk-administrativ organisering.     

Det vil bli satt i gang en ny runde på kommunereform nå. 120 kommuner i Norge har under 3000 innbyggere. Staten yter fortsatt incentiver ved frivillig sammenslåing. 25 millioner i engangsbeløp + 15 år med samme rammetilskudd slik de to kommuner har til sammen i dag. Med kraftig reduserte kostnader på administrasjon og politisk nivå vil pengene kunne gå til de varme tjenester som folk trenger nær seg. De som betyr noe for folk. Å bare etablere enda mer samarbeid med Dovre uten å foreta reel sammenslåing slik det i praksis er, er bare å legge til rette for enda mer maskespill og å miste muligheten for å få de statlige incentiver.  

Jeg oppfatter at stadig flere er krystallklare på at hvor kommunehus og kommunegrense går, er ikke viktig – det er hvor barnehage, skole og eldreboliger er som betyr noe. Vedtaket i torsdagens kommunestyremøte viser at politikerne fortsatt ikke har forstått alvoret og i beste fall tror at man kan fortsette på den skakkjørte kursen vi nå er og med enkle kutt a la ostehøvelprinsippet skal klare skjærene. Men vi er ikke lenger der at det monner på sikt. Det eneste vi oppnår er å utsette våre innbyggere og ansatte for nye stadig kraftigere sparerunder hvert år – med den utrygghet og mangel på bostedsattraktivitet det gir – og langsomt pine frem nedlegging av primære tjenestetilbud!

Lesja Ap initierte i 2011 et enormt ressurskrevende arbeid for å danne grunnlag for sammenslåing med Dovre men valgte etterpå å stemme imot resultatet av all arbeidet og motarbeide kommunesammenslåing da man kom i opposisjon. Det ligger fortsatt en bare tre år gammel intensjonsavtale. Av de som stemte nei til kommunesammenslåing, sa 66% at dersom sammenslåing allikevel, så ville de velge Lesja-Dovre. Lesja Høgre sitt primære forslag i kommunestyremøte 13.juni var derfor:
Lesja kommune inviterer Dovre kommune til ny dialog om kommunesammenslåing. Avtale for sammenslåing må foreligge til politisk behandling innen 1.desember 2019.   

Dette forslaget trakk vi siden det med stor sikkerhet ikke ville få flertall.

I stedet fremmet vi et forslag til handlingsregel for å forplikte politikerne.

Det skal være barnehagetilbud, skole og eldreinstitusjon med mindre enn 25 km reiseavstand for alle i Lesja kommune. Dersom økonomi i kommende valgperiode gjør at dette ikke kan oppfylles skal Lesja umiddelbart søke kommunesammenslåing.

Jeg håpet alle i kommunestyret ville være enige i at 45 km busstur to ganger om dagen, skal vi ikke by ungene våre. Likeså at vi skal lytte til de eldre og hvilke behov de har – de har jobbet et langt liv og fortjener respekt og å bli hørt! Jeg håpet at vi kunne bli enige om at før vi setter oss i en slik situasjon at vi tvinges til å legge ned en barnehage/skole/ungdomsskole eller eldreinstitusjon, så skal kommunesammenslåing gjennomføres!

Lesja Høyre vil ikke ha kommunesammenslåing fordi det er noe verken ene eller andre regjeringen vil ha – eller fordi vi tror det redder absolutt alle utfordringer vi har. Det handler ikke om partipolitikk eller om treer som vokser inni himmelen. Det handler om prioritering av ressurser – det er grenser for hvor små administrasjonsenheter vi kan ha, og hvor store tjenestebygg vi kan bygge alene i en kommune med under 2000 innbyggere!

Lesja Høyre er ikke "høy på pæra" og skadefro og ytrer at "Høyre er de eneste som har forstått og tatt ansvar" eller "hva sa vi", slik jeg hører fra noen - de som måtte ha slikt perspektiv skjønner ikke hvor alvorlig situasjonen vi er i, faktisk er og hvorfor det er helt nødvendig å kalle en spade for en spade. Jeg trenger vel ikke si hvor kjipe Høyres tre representanter i kommunestyret følte seg da vedtaket ble gjort, og en fullsatt kommunestyresal  sprang rundt og jubla uhemmet, ga high-fives og så skeivt til oss "bakstreverske" som stemte imot. Det var fattet et uansvarlig vedtak da investeringen i ny sjukeheim og nytt eget helsehus ble gjort. Den uansvarligheten kan vi rette opp med å gjøre grep som sikrer at konsekvensene for folk flest blir minst mulig.  

Alle partier i Lesja går til valg på et program. Ikke ved noe valg tidligere har programmet vært viktigere enn nå. Folk må vite hva politikerne de stemmer på har tenkt seg å gjøre – hva de vil prioritere når de må prioritere.