Det er snart et år siden jeg som landsmøtevalgt sentralstyremedlem var med på vedtaket av Jeløya-plattformen. I ettermiddag er jeg med på fremlegging av Granavollen-plattformen, og dersom alle 4 partier vil det, får vi Norges første borgerlige flertallsregjering på mange tiår. En journalist spurte meg i går hva jeg tenker og hva jeg har av forventninger. Jeg tenker mye og jeg er spent!
Jeg valgte meg Høyre for 12 år siden etter å ha lest de fleste partiers prinsipprogrammer. Oppveksten i en dansk provinsby med foreldre som drev en liten entreprenørvirksomhet, en far som kom fra et lite husmannssted og stemte på Mogens Glistrup's nyetablerte Fremskidtspartiet og en mor med oppvekst på en middelsstor gard og som i alle sine dager har stemt Venstre, har helt sikkert preget mitt politiske ståsted. De politiske diskusjoner i det Larsen-ske hjem kunne være tildels hissige! Fra jeg var 13 år har jeg selv tjent hver en krone jeg trengte ut over til mat og tak over hodet, for min far var ekstremt streng på at vi unger skulle lære å arbeide og at penger må tjenes før de kan brukes. Ingen av mine venninner, selv om de fleste av dem også hadde noe feriejobb, måtte jobbe hver dag sommerferie og høstferie fra 7-16 hos bøndene på Lammefjorden med opptak, pussing og pakking av tulipan-løk og gulerøtter slik jeg og søsteren min gjorde. Min far var glad i fine biler og mange trodde nok at vi barna fikk hva vi pekte på. Sannheten var en annen, og jeg var flau over det - fortalte aldri til noen at jeg måtte på jobb men fant på alskens forklaringer på hvorfor jeg ikke kunne bli med til stranden eller annen moro på hverdager i ferien. Selv om jeg ikke har videreført samme stramme line i oppdragelsen av egne barn, så har også de måtte jobbe og tjene egne penger i ungdommen. Å lære seg at verdier må skapes før de kan brukes er noe av det viktigste, grunnleggende vi kan lære våre ungdommer!
Tilbake til dagen i dag. Siden 2013 har vi hatt en borgerlig mindretallsregjering. Det er alltid krevende å skulle til Stortinget med alle saker, eller i hvert fall å skulle hente støtte utenfor regjeringen. Mange vil kanskje tenke at det er sunt at regjeringen må ha runder i stortinget omkring sakene. Men mengden av anmodningsvedtak fra Stortinget til denne regjeringen, dvs. der regjeringen instrueres til å forholde seg på en bestemt måte, er det høyeste noen norsk regjering har måtte forholde seg til. Det sier seg selv at det koster enormt med ressurser fra regjeringsapparatet å skulle utrede saker i henhold til anmodningsvedtak fra Stortinget i slike mengder som har vært de siste årene. Som Erna Solberg sa for ikke lenge siden, så vil vi med en flertallskonstellasjon som regjering få tøffere forhandlinger internt i regjeringen men en enklere hverdag på Stortinget.
Den nye regjeringsplattformen som landsstyrene og stortingsgruppene i de fire partier presenteres for i dag, vil avgjort være en illustrasjon på at samarbeid handler om å gi og ta. Som partimedlem kan det være frustrerende å oppleve at man er med å støtte politikk som verken er eget partis primærstandpunkt eller enn si eget partis politikk i det hele tatt. Det blir i bunn og grunn et spørsmål om retning. Akkurat som en regjering utgått av partiene Ap, Sp, SV, Rødt og kanskje også MDG, ville hatt en retning, så forventer jeg også en tydelig retning i Granavollen-plattformen.
En bærekraftig velferdsstat krever verdiskaping i hele landet. For distriktenes del vil det i stor grad bety naturressursbasert verdiskaping. Derfor er Høyres målsetting om spredd makt og myndighet og dermed lokal råderett så viktig. Norge er langstrakt og mangfoldig og utfordringene er ulike, innbyggernes behov, ønsker og mål forskjellige og forutsetningene for bosetting og verdiskaping sterkt varierende.
Min forventning til ny regjeringsplattform er en tydelig retning som ivaretar potensialet for utvikling i alle deler av landet, distrikter som byer, økt innflytelse for enkeltmennesker, familier, lokalsamfunn og næringsliv - alt dette som grunnlag for en bærekraftig velferdsstat!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar