I Høyre er vi stolte av distriktspolitikken vår. JanSandal(Ap) bruker forleden nesten en helside i OA på å nedsnakke Høyres
distriktspolitikk, fremfor å si noe om Ap sin egen distriktspolitikk. Kanskje
ikke så rart - distriktspolitikk er nemlig omtrent fraværende i
stortingsprogrammet for Ap 2017-21, både retorisk og substansielt.
Ja - Høyre skryter av hva vi har fått til i distriktene
de siste 4 årene – men vi er også tydelige på at vi har mye ugjort og trenger
nye 4 år med borgerlig regjering for å få gjennomført de mange langsiktige
tiltak vi har igangsatt for å styrke rammene for vekst i distriktene. Både Høyre og Ap er store partier som tar seg
mål av å ha en helhetlig politikk der omfatter både by og land. Så langt er vi
enige – det er langsiktig å løse utfordringer innen ett og samme parti fremfor
å drive med den form for sær- og motpolitikk som Sp gjør distriktspolitikken
til. Samtidig har vi noen spesifikke utfordringer – og muligheter - som krever
særlig fokus; det er grunnen for at Høyre har eget distriktsnettverk, akkurat
som vi har eget storbynettverk. Utfordringene med sentralisering velger vi å
møte med en annen type tiltak enn rødgrønn regjering stod for i 8 år – en
politikk som verken ga satsingsmot eller mindre avfolkning i distriktene. Høyre
velger å fokusere på de muligheter som er i distriktet for å
skape arbeidsplasser – vi bygger politisk rammeverk rundt disse - for at flere,
både de som allerede bor her og tilflyttere skal utnytte potensialet som er her.
Vår regjering jobber ekstremt hardt og målrettet. Våre
statsråder er kontinuerlig rundt i landet for å ha nærkontakt med
lokalsamfunnene og deres behov. Vi bygger mer vei og bane for å binde landet
sammen. Vi satser på skole og forsking som ingen andre. Vi moderniserer og
forbedrer helse og omsorgssektoren. Vi har styrket kommuneøkonomien slik at den
er bedre enn på tiår. Vi fører en skatte- og avgiftspolitikk som skal styrke
små og mellomstore bedrifter og stimulere til etablering av flere
arbeidsplasser. Det samme er målet med å redusere skjemaveldet og
kompleksiteten i offentlig forvaltning. Vi har igangsatt reformering av
kommunestrukturen for å bygge sterkere regionsentre – slik at desentralisering
av tjenester og samtidig utvikling av bymessige kvaliteter flere steder i
landet, skal styrke bostedskvaliteten og -attraktiviteten.
Høyre har programfestet egen kunnskapsbasert
fjellpolitikk. I et land der 95% er utmark, er arbeidet med forenkling av utmarksforvaltningen
som regjeringen har igangsatt, noe av det mest krevende – men også noe av det
viktigste for distriktene å få gjennomført. Det er man uavhengig av
partitilhørighet enige om i utmarkskommunene. Men det er Høyre i regjering som
faktisk gjør noe med det systemet som har utviklet seg over mange tiår og som
er største bremseklossen for utvikling i distrikts-Norge. Mandatet for arbeidet
er å forenkle og redusere byråkratiet i utmarksforvaltningen, å styrke
lokaldemokratiet og å øke den lokale verdiskapningen basert på naturressursene.
En del av dette arbeidet er fornyelse av statsallmenningslovverket med de helt
samme målene for øye. Svært viktig arbeid for å styrke den lokale råderetten i
distriktene; det trengs!
Ja - Høyre tegner et vakkert bilde av distriktene. Fordi
det er det sanne bildet. Vi er flere som ikke kjenner oss igjen i de negative beskrivelser
av bygda. Avfolkning i distriktene er faktisk vår største utfordring – og denne
blir definitivt ikke motvirket av rødgrønne «ambassadører» der bare forteller
hvor stusselig alt er, hvor mye verre man er stelt på bygda enn i byen – og
ikke minst snakker ned en regjering som jobber knallhardt for hele Norge,
fremfor å fortelle hva man selv tenker
seg å gjøre de neste 4 årene.