Jeg tenker dette er en dag for å hedre kvinnene – og mennene
- som har stått på barrikadene for kvinners rettigheter og gjør at norske
kvinner er der vi er i dag. Jeg tenker at vi trenger samling om alt vi kan
samles om fremfor segregering og motpolitikk der det ikke lenger er nødvendig å
prioritere det. Jeg tenker at det er så utrolig mange andre kamper å kjempe sammen,
uavhengig av kjønn - også for kvinner som lever under andre forhold der kultur
og religion fortsatt undertrykker kvinner. Jeg tenker at det i min kommune er
overtall av kvinner i både politiske styrer og stell og i kommunens næringsliv –
men det er ikke en utfordring? Jeg tenker at jeg nødig vil kjønnskvoteres inn i
noe som helst – det er for meg nedgjørende å bli plassert i et verv for hva jeg
er ikke hva jeg gjør og kan. Jeg tenker at det fortsatt er utstrakt bruk av
hersketeknikker i politikken, i arbeidslivet og ellers – fra menn, men så
sannelig ikke minst fra kvinner – og at slike mennesker snur jeg meg helst bort
fra og bruker ikke energi på. Jeg tenker at kvinner og menn er skapt
forskjellig og ikke skal være like, og at det er saker der man må differensiere
i det politiske rammeverket, men flere saker der det ikke lenger trengs - og
att på til kan være på sin plass å av og til spørre seg om det er betimelig med
«mannesak» og «mannekamp». Jeg tenker at ….kjempe, kjempe, kjempe – kamp tar
krefter og ressurser og at det er viktig å bruke kreftene sine rett….
Jeg tenker at alt har sin tid og at man må velge sine kamper ut fra dagens situasjon – det gjør jeg!
TILLYKKE med dagen, kvinner, menn og det som måtte være eller komme av andre kjønn!
