I en lengre kronikk
stiller leder av Oppland Bondelag, Trond Ellingsbø, en rekke spørsmål til oss
om Høyres landbrukspolitikk. Ellingsbø erkjenner at det går bra i norsk
landbruk, og det er mye satsing og optimisme - han att på til refererer mer
detaljert til alt som går bra. Det er fint – men det hadde vært raust om han
også kunne erkjenne at det har med politikken som har vært ført de siste fire
årene å gjøre, ikke bare fordi det har vært bedre vær eller att på til på grunn
av politikken som ble ført i forrige regjeringsperiode. Det er noe som heter
æres den som æres bør – i første omgang bøndene selv som har grepet det muligheter
dagens regjering har gitt dem!
Jordbruksoppgjøret i
2014 utgjorde et lite taktskifte i en landbrukspolitikk som på en rekke områder
var stivnet. Bondeorganisasjonene forlot i rekordfart forhandlingsbordet under
jordbruksforhandlingen og igangsatte et velregissert og tydelig lenge planlagt
«opprør». Retorikken og formen synes for
meg spesiell for en næring som er eneste med det privilegium at man forhandler
med staten om fremtidige rammebetingelser, fremfor at Stortinget vedtar disse i
nasjonalbudsjettet - Høyre har for øvrig programfestet å bevare
forhandlingsinstituttet. Man opponerte sterkt mot bl.a. 29 foreslåtte tiltak
som gikk på strukturendringer og forenklinger. Allerede dagen etter bruddet var
jeg på et langt foredrag i Gambit med mangeårig departementsråd i Landbruks- og
matdepartementet, Per Harald Grue. Han var tydelig på at i hvert fall ¾ av de
foreslåtte tiltakene var helt nødvendige. 26 av tiltakene ble til slutt
gjennomført - det er et tankekors at ved neste års jordbruksforhandlinger ble
ikke ett eneste av disse foreslått reversert av bondeorganisasjonene!
For et par uker siden
under et møte i Valdres om fremtiden for norsk fjellandbruk, merket jeg meg et
utsagn fra Svenn Arne Lie, statsviter, bonde og leder av Oppland bonde og
småbrukarlag. Han sa at norsk landbrukspolitikk er fullstendig forfeilet – det
har det vært i mange tiår uavhengig av regjering. «Jordbruk handler om å ta
jorden i bruk», sa han – og kritiserte bl.a. det evige fokus på tilskudd. Jeg
vil også referere til Arne Brimi som under et besøk av landbruksminister
Listhaug i 2014 sa flg.: «Hugs at du
ikkje berre er landbruksminister – du e au matminister»!
Høyre og regjeringen har
hele tiden vært opptatt av å bruke
jorden – det er også dette som er grunntonen i stortingsmelding 31 «Garden som
ressurs- marknaden som mål». Innledningsvis kan man i denne lese: «Denne meldinga handlar om korleis
potensialet for auka verdiskaping innan dei landbruksbaserte næringane utanom
tradisjonelt jord- og skogbruk kan utløysast. Menneskelege ressursar og
skaparlyst er avgjerande. Ein liten eigedom kan vere utgangspunktet for ein
like god forretningsidé som ein større eigedom. Politikken skal difor leggje
til rette for vekst og utvikling uavhengig av storleiken på gardsbruket». Ellingsbø
mener vi i regjering bare har vært opptatt av store bruk. Regjeringen er
opptatt av å ikke legge så strenge band på de bønder som har lyst å satse – det
finnes vel knapt noe mer drepende enn å få vite at garden din dessverre ikke
kan få utvikle seg mer, du har nådd taket for produksjon. Og det for en næring
der man alltid har vært opptatt av å levere garden i bedre stand enn da man tok
over garden.
Som i alle andre
næringer gir teknologisk utvikling både gleder og utfordringer. Omstilling er
helt nødvendig, også i landbruket. Bøndene har vært flinke på dette.
Regjeringen ønsker å legge til rette for at de små og mellomstore brukene som
ønsker å bo og drive videre, skal få rammevilkår for å kunne utvikle
landbruksbasert tilleggsnæring på de brukene som ikke lenger er drivverdige for
rent landbruk. Hadde man foretatt endringer tidligere kunne kanskje antall
tomme, nedlagte gardsbruk som er rundt i Norge – hele 35000 – vært redusert.
Senter for bygdeforskning
spør jevnlig bønder om hvordan de økonomiske sidene ved gårdsdriften har
utviklet seg. Den siste rapporten fra 2016 viste at det da var flere bønder som
var positive enn negative til utviklingen. Forskerne har stilt bøndene flere
spørsmål om fremtidstroen, og de viser alle en positiv trend – det er flere som
mener utviklingen på hjemstedet går i riktig retning nå enn i 2013.
Svaret på hva Høyre i regjering vil gjøre for landbruket er enkelt:
4 nye år med borgerlig regjering vil gi mer av den politikken vi har ført i 4 år og som virker. Alternativet er 4 år med en politikk der Ap og Sp minimum må ha med SV, evt. MDG også – det er disse to alternativer valget står om – godt valg!
4 nye år med borgerlig regjering vil gi mer av den politikken vi har ført i 4 år og som virker. Alternativet er 4 år med en politikk der Ap og Sp minimum må ha med SV, evt. MDG også – det er disse to alternativer valget står om – godt valg!
Hallo,
SvarSlettSer du etter et lovlig lån?
Har du blitt nektet av bankene dine?
Du trenger penger av en eller annen grunn.
Du er oppriktig og ærlig
Du trenger et lån for å betale ned gjelden din, regninger eller
gjennomføre et prosjekt?
Du har alltid en mulighet.
Mer bekymringsfullt tilbyr vi lån fra €5 000,
rask og pålitelig, med en årlig rente på 3 %. Vi er
pålitelig
Hvis du er interessert, ikke nøl med å kontakte oss direkte.
e-post: marcdupon18@gmail.com