onsdag 30. august 2017

FAKTA: Mer optimisme i distrikt og landbruk enn i 2013!

I en lengre kronikk stiller leder av Oppland Bondelag, Trond Ellingsbø, en rekke spørsmål til oss om Høyres landbrukspolitikk. Ellingsbø erkjenner at det går bra i norsk landbruk, og det er mye satsing og optimisme - han att på til refererer mer detaljert til alt som går bra. Det er fint – men det hadde vært raust om han også kunne erkjenne at det har med politikken som har vært ført de siste fire årene å gjøre, ikke bare fordi det har vært bedre vær eller att på til på grunn av politikken som ble ført i forrige regjeringsperiode. Det er noe som heter æres den som æres bør – i første omgang bøndene selv som har grepet det muligheter dagens regjering har gitt dem!

Jordbruksoppgjøret i 2014 utgjorde et lite taktskifte i en landbrukspolitikk som på en rekke områder var stivnet. Bondeorganisasjonene forlot i rekordfart forhandlingsbordet under jordbruksforhandlingen og igangsatte et velregissert og tydelig lenge planlagt «opprør».  Retorikken og formen synes for meg spesiell for en næring som er eneste med det privilegium at man forhandler med staten om fremtidige rammebetingelser, fremfor at Stortinget vedtar disse i nasjonalbudsjettet - Høyre har for øvrig programfestet å bevare forhandlingsinstituttet. Man opponerte sterkt mot bl.a. 29 foreslåtte tiltak som gikk på strukturendringer og forenklinger. Allerede dagen etter bruddet var jeg på et langt foredrag i Gambit med mangeårig departementsråd i Landbruks- og matdepartementet, Per Harald Grue. Han var tydelig på at i hvert fall ¾ av de foreslåtte tiltakene var helt nødvendige. 26 av tiltakene ble til slutt gjennomført - det er et tankekors at ved neste års jordbruksforhandlinger ble ikke ett eneste av disse foreslått reversert av bondeorganisasjonene!    

For et par uker siden under et møte i Valdres om fremtiden for norsk fjellandbruk, merket jeg meg et utsagn fra Svenn Arne Lie, statsviter, bonde og leder av Oppland bonde og småbrukarlag. Han sa at norsk landbrukspolitikk er fullstendig forfeilet – det har det vært i mange tiår uavhengig av regjering. «Jordbruk handler om å ta jorden i bruk», sa han – og kritiserte bl.a. det evige fokus på tilskudd. Jeg vil også referere til Arne Brimi som under et besøk av landbruksminister Listhaug i 2014 sa flg.: «Hugs at du ikkje berre er landbruksminister – du e au matminister»!

Høyre og regjeringen har hele tiden vært opptatt av å bruke jorden – det er også dette som er grunntonen i stortingsmelding 31 «Garden som ressurs- marknaden som mål». Innledningsvis kan man i denne lese: «Denne meldinga handlar om korleis potensialet for auka verdiskaping innan dei landbruksbaserte næringane utanom tradisjonelt jord- og skogbruk kan utløysast. Menneskelege ressursar og skaparlyst er avgjerande. Ein liten eigedom kan vere utgangspunktet for ein like god forretningsidé som ein større eigedom. Politikken skal difor leggje til rette for vekst og utvikling uavhengig av storleiken på gardsbruket». Ellingsbø mener vi i regjering bare har vært opptatt av store bruk. Regjeringen er opptatt av å ikke legge så strenge band på de bønder som har lyst å satse – det finnes vel knapt noe mer drepende enn å få vite at garden din dessverre ikke kan få utvikle seg mer, du har nådd taket for produksjon. Og det for en næring der man alltid har vært opptatt av å levere garden i bedre stand enn da man tok over garden.

Som i alle andre næringer gir teknologisk utvikling både gleder og utfordringer. Omstilling er helt nødvendig, også i landbruket. Bøndene har vært flinke på dette. Regjeringen ønsker å legge til rette for at de små og mellomstore brukene som ønsker å bo og drive videre, skal få rammevilkår for å kunne utvikle landbruksbasert tilleggsnæring på de brukene som ikke lenger er drivverdige for rent landbruk. Hadde man foretatt endringer tidligere kunne kanskje antall tomme, nedlagte gardsbruk som er rundt i Norge – hele 35000 – vært redusert.

Senter for bygdeforskning spør jevnlig bønder om hvordan de økonomiske sidene ved gårdsdriften har utviklet seg. Den siste rapporten fra 2016 viste at det da var flere bønder som var positive enn negative til utviklingen. Forskerne har stilt bøndene flere spørsmål om fremtidstroen, og de viser alle en positiv trend – det er flere som mener utviklingen på hjemstedet går i riktig retning nå enn i 2013.


Svaret på hva Høyre i regjering vil gjøre for landbruket er enkelt:
4 nye år med borgerlig regjering vil gi mer av den politikken vi har ført i 4 år og som virker. Alternativet er 4 år med en politikk der Ap og Sp minimum må ha med SV, evt. MDG også – det er disse to alternativer valget står om – godt valg!

1 kommentar:

  1. Hallo,
    Ser du etter et lovlig lån?
    Har du blitt nektet av bankene dine?
    Du trenger penger av en eller annen grunn.
    Du er oppriktig og ærlig
    Du trenger et lån for å betale ned gjelden din, regninger eller
    gjennomføre et prosjekt?
    Du har alltid en mulighet.
    Mer bekymringsfullt tilbyr vi lån fra €5 000,
    rask og pålitelig, med en årlig rente på 3 %. Vi er
    pålitelig
    Hvis du er interessert, ikke nøl med å kontakte oss direkte.
    e-post: marcdupon18@gmail.com

    SvarSlett