Verne- og forvaltningsplanen for Hjerkinn må vurderes på nytt!

I Lesja og Dovre opplever man det som ofte skjer i en valgkamp – én enkelt sak kupper hele valgkampen og tåkelegger alle andre politiske saker, også eventuelt positive sider i den aktuelle kuppsaken. Nasjonalt er bompenger og klima slike saker – i Lesja og Dovre er det fjerning av setre, broer og Einøvlingsdammen på Hjerkinn som er blitt en slik sak. Det kan være lurt å bruke valgkampen til å kjøre regjering eller opposisjon i egen kommune på saker man vil ha gjennomslag for. Man må bare huske to ting - å forholde seg til fakta hvilket jeg skal bidra til i dette innlegget, og at mange innbyggere i kommunen også er opptatt av hvordan vi skal løse andre utfordringer som de er opptatt av i hverdagen - og dem er det mange av i Lesja!

I 1999 og 2005 gjorde Stortinget vedtak om nedlegging av det 165 km2 store skytefelt på Hjerkinn. Man vedtok det i forbindelse med etablering av et 193 km2 stort, nytt skytefelt på Rena og ville kompensere bruken av mye verdifull natur på Rena med  «full tilbakeføring til naturens tilstand» på Hjerkinn. Dette stortingsvedtaket har ligget til grunn hele veien i verneplanprosessen. Sannheten er at ingen regjering har funnet det for godt å omgjøre stortingsvedtaket. Rødgrønn flertallsregjering fra 2005-2013 kunne med letthet ha reversert dette vedtaket dersom man lokalt hadde hatt gehør i egen regjering - begge kommuner satt med rødgrønne ordførere – de gjorde det ikke!

Undertegnede engasjerte meg først i politikk i 2007 og ante intet om hele saken før jeg som varaordfører kom inni kontaktutvalget for verneplanprosessen i 2013. Etter mye arbeid fikk vi «strukket» stortingsvedtaket. Det kom føring fra statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og Miljødepartementet om at det i verneplanprosessen også skulle utredes et verneplanalternativ der de viktigste veiene i skytefeltet- etter innspill fra lokalbefolkningen - var bevart slik at området fortsatt kunne brukes av landbruks- og reiselivsnæring – vi var lokalt tydelige på at det var det viktigste av alt og hadde både daværende stortingspresident Olemic Thommessen og miljøstatsråd Vidar Helgesen på besøk. Flere miljøvernorganisasjoner var svært opprørte over denne snuoperasjon i regjeringen!

Fylkesmannens innstilling til verneplan kom sommeren 2017 etter en forbilledlig femårig prosess med involvering av et utall interessegrupper, som alle måtte gi og ta. Miljødirektoratet som ikke hadde vært i nærheten er den fem år lange prosessen som fylkesmannen i Oppland hadde kjørt, valgte imidlertid i sin innstilling januar 2018 å legge mindre vekt på fylkesmannens arbeid som hadde hensyntatt lokal kunnskap og erfaring, og innstilte på strengere vern - mer nasjonalpark og mindre landskapsvernområde enn fylkesmannen - men dog de nevnte veiene bevart.

Venstre og Elvestuen tok samtidig i januar 2018 over Klima- og Miljødepartementet. Ordførere i Lesja og Dovre og undertegnede reiste 28.februar 2018 til departementet og fremførte våre synspunkter, ønsker og krav. Departementet valgte likevel å i overveiende grad la direktoratets innstilling mer enn fylkesmannens være førende da man la frem endelig vedtak av verneplan ved kongelig resolusjon i april 2018.

Det at vi fikk til bevaring av viktige veier i området må tross alt sies å være en svært viktig seier for lokaldemokratiet og viktigste grepet for landbruk og reiseliv i området!

Så er vi her – over ett år etter vedtak ved kongelig resolusjon. Nå begynner folk å se og skjønne hva vedtaket i praksis betyr. Det er vanskelig å få øye på hvordan man med bruk av vanlig sunn fornuft kan forsvare det som skjer. En hinsides bruk av offentlige ressurser på å «rasere» et område der de fleste vil mene at kulturlandskapet og historien er like viktig som – og faktisk en viktig del av - det storslåtte naturlandskapet.

Alle politikere vet at det ikke er bare å knipse i fingrene å endre kongelig resolusjon. Det må sannsynligvis være et rettslig grunnlag for det. Akkurat det kunne man jo fra politisk ledelse i de to kommunene – som vel i rettferdighetens navn er de som over lang tid har mottatt utallige henvendelser om lokalt engasjement - ha brukt det siste året på å sondere fremfor nå å gi inntrykk av at det fortsatt er en kurant eller lettvint politisk sak å endre hvordan Hjerkinn skytefelt skal vernes og forvaltes fremover. Det er denne åpningen – et grunnlag for midlertidig utsettelse slik at vi får tatt enda en grundig og helhetlig vurdering av vedtaket – som i hvert fall jeg med flere har forsøkt og fortsatt forsøker å finne nå, langt på overtid – og som jeg mener kommunene må gripe tak i umiddelbart, og helst burde gjort for minst et år siden.

At vern av kulturminner og kulturlandskap er fullstendig tilsidesatt til fordel for vern av en villrein som har tålt bokstavelig talt bomber og granater i nærmere 100 år, er og blir uforståelig og bør gås etter om det faktisk er forsvarlig i forhold til andre politiske målsettinger og lovverk!