Høyre er stolte av distriktspolitikken vår – hvor er Ap sin?

I Høyre er vi stolte av distriktspolitikken vår. JanSandal(Ap) bruker forleden nesten en helside i OA på å nedsnakke Høyres distriktspolitikk, fremfor å si noe om Ap sin egen distriktspolitikk. Kanskje ikke så rart - distriktspolitikk er nemlig omtrent fraværende i stortingsprogrammet for Ap 2017-21, både retorisk og substansielt.

Ja - Høyre skryter av hva vi har fått til i distriktene de siste 4 årene – men vi er også tydelige på at vi har mye ugjort og trenger nye 4 år med borgerlig regjering for å få gjennomført de mange langsiktige tiltak vi har igangsatt for å styrke rammene for vekst i distriktene.  Både Høyre og Ap er store partier som tar seg mål av å ha en helhetlig politikk der omfatter både by og land. Så langt er vi enige – det er langsiktig å løse utfordringer innen ett og samme parti fremfor å drive med den form for sær- og motpolitikk som Sp gjør distriktspolitikken til. Samtidig har vi noen spesifikke utfordringer – og muligheter - som krever særlig fokus; det er grunnen for at Høyre har eget distriktsnettverk, akkurat som vi har eget storbynettverk. Utfordringene med sentralisering velger vi å møte med en annen type tiltak enn rødgrønn regjering stod for i 8 år – en politikk som verken ga satsingsmot eller mindre avfolkning i distriktene. Høyre velger å fokusere på de muligheter som er i distriktet for å skape arbeidsplasser – vi bygger politisk rammeverk rundt disse - for at flere, både de som allerede bor her og tilflyttere skal utnytte potensialet som er her.

Vår regjering jobber ekstremt hardt og målrettet. Våre statsråder er kontinuerlig rundt i landet for å ha nærkontakt med lokalsamfunnene og deres behov. Vi bygger mer vei og bane for å binde landet sammen. Vi satser på skole og forsking som ingen andre. Vi moderniserer og forbedrer helse og omsorgssektoren. Vi har styrket kommuneøkonomien slik at den er bedre enn på tiår. Vi fører en skatte- og avgiftspolitikk som skal styrke små og mellomstore bedrifter og stimulere til etablering av flere arbeidsplasser. Det samme er målet med å redusere skjemaveldet og kompleksiteten i offentlig forvaltning. Vi har igangsatt reformering av kommunestrukturen for å bygge sterkere regionsentre – slik at desentralisering av tjenester og samtidig utvikling av bymessige kvaliteter flere steder i landet, skal styrke bostedskvaliteten og -attraktiviteten.

Høyre har programfestet egen kunnskapsbasert fjellpolitikk. I et land der 95% er utmark, er arbeidet med forenkling av utmarksforvaltningen som regjeringen har igangsatt, noe av det mest krevende – men også noe av det viktigste for distriktene å få gjennomført. Det er man uavhengig av partitilhørighet enige om i utmarkskommunene. Men det er Høyre i regjering som faktisk gjør noe med det systemet som har utviklet seg over mange tiår og som er største bremseklossen for utvikling i distrikts-Norge. Mandatet for arbeidet er å forenkle og redusere byråkratiet i utmarksforvaltningen, å styrke lokaldemokratiet og å øke den lokale verdiskapningen basert på naturressursene. En del av dette arbeidet er fornyelse av statsallmenningslovverket med de helt samme målene for øye. Svært viktig arbeid for å styrke den lokale råderetten i distriktene; det trengs! 

Ja - Høyre tegner et vakkert bilde av distriktene. Fordi det er det sanne bildet. Vi er flere som ikke kjenner oss igjen i de negative beskrivelser av bygda. Avfolkning i distriktene er faktisk vår største utfordring – og denne blir definitivt ikke motvirket av rødgrønne «ambassadører» der bare forteller hvor stusselig alt er, hvor mye verre man er stelt på bygda enn i byen – og ikke minst snakker ned en regjering som jobber knallhardt for hele Norge, fremfor å  fortelle hva man selv tenker seg å gjøre de neste 4 årene.